Forhåndstakst

Hva er en forhåndstakst?

Mens en verditakst beskriver dagens markedsverdi, angir forhåndstakst en fremtidig verdi på eiendommen. Denne verdien baserer seg på bestemte tiltak. Typiske eksempler er bygging av et hus, deling av tomten, seksjonering samt tinglysing av avtaler og servitutter.

Dersom tiltaket blir gjennomført som forutsatt, kan forhåndstaksten normalt konverteres til en verditakst.

 

Verdien av et bygg under oppføring.
Ved salg av bolig betegner verditakst den prisen selger normalt kan forvente i markedet. Verditaksten blir fastsatt av takstmann og ligger ofte til grunn for lånetakst. I bolighandelen finner man i dag oftest verditaksten og lånetaksten i samme takstdokument (verdi- og lånetakst).  Lånetakst, et forsiktig anslag på en eiendoms markedsverdi. Lånetaksten fastsettes av en takstmann og gir uttrykk for hans nedre anslag av eiendommens verdi. I bolighandelen ligger lånetakst normalt 10–20 % lavere enn verditakst. De to taksttypene finnes i bolighandelen oftest i samme takstdokument (verdi- og lånetakst). Når banker skal yte boliglån, følger det av boliglånsforskriften § 5 at banken skal ta utgangspunkt i et «forsvarlig verdigrunnlag for boligen». Finansdepartementet har sagt at dette uttrykket skal forstås som «markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering». Med utgangspunkt i lånetaksten må det antas at bankene som oftest vil oppfylle dette kravet. Omfattet selveiede boliger på eiet eller festet – som regel eneboliger eller rekkehus. Til samme gruppe må regnes eierseksjoner der man eier eller fester en ideell andel av byggets tomt og har eksklusiv bruksrett til en bestemt leilighet. Eierseksjoner brukes oftest i ulike typer blokkbebyggelser, men kan også være rekkehus eller eneboliger. Vi taler om leieboliger der leieren får en total bruksrett til en bestemt bolig mot å betale et vederlag – som oftest i penger. Bruksretten er midlertidig – enten på oppsigelse eller for en bestemt periode. Se husleie og husleieloven. Borettslagsleiligheter
I et borettslag er det et selskap som eier bygningen og tomten. Andelseierne eier en del av dette selskapet og har rett og plikt til å bruke en bestemt bolig. Tidligere var dette en leierett regulert av husleieloven, men idag følger bruksretten direkte av borettslagsloven. Aksjeleiligheter Aksjeleiligheter ligner mest på borettslagsleiligheter – ulikheten er at det selskap som eier bygningen er organisert som et aksjeselskap. Selskapet er derfor regulert av aksjeloven, men viktige deler av borettslagsloven gjelder også boligaksjeselskaper. Se aksjeleilighet.